Flyvningen har pågått normalt i flere timer.
Noen passasjerer sover, andre ser på film, matbrettene er nettopp ryddet bort, og flyet fortsetter rolig sin rute i over 10 000 meters høyde.
Så trykker noen på anropsknappen.
En passasjer føler seg ikke bra.
Vedkommende er veldig blek, svetter, forklarer at han er svimmel… og ser ut til å miste bevisstheten.
I det øyeblikket dukker det uunngåelig opp et spørsmål: Hva skjer når en passasjer blir syk midt i flyvningen?
Det er umulig å bare ringe en ambulanse og få den utenfor døren fem minutter senere. På en langdistanseflyvning over Atlanterhavet eller Det indiske hav kan det nærmeste sykehuset være flere hundre, eller til og med flere tusen kilometer unna.
Likevel står ikke mannskapet rådløse.
Kabinpersonalet er trent for visse medisinske situasjoner, førstehjelpsutstyr er tilgjengelig om bord, og hvis passasjerens tilstand blir bekymringsfull nok, kan pilotene til og med bestemme seg for å endre flyets rute fullstendig.
Så, fra det første «Jeg føler meg ikke bra» til en eventuell omdirigering, la oss se hva som egentlig skjer når en medisinsk nødsituasjon oppstår om bord.
Er illebefinnende på fly vanlig?
En medisinsk nødsituasjon i luften kan virke eksepsjonell når man reiser av og til.
I luftfartssammenheng er det imidlertid ikke så uvanlig.
Ifølge amerikanske CDC oppstår medisinske nødsituasjoner på omtrent én av 604 kommersielle flyvninger. Illebefinnende eller følelse av nært forestående besvimelse, pusteproblemer samt kvalme og oppkast er blant de situasjonene som oftest oppstår.
Dette betyr selvsagt ikke at et fly må omdirigeres hver 600. flyvning.
I de aller fleste tilfeller kan problemet håndteres om bord, og flyet fortsetter ruten som normalt. CDC indikerer at omtrent 90 % av flyvningene som opplever en medisinsk nødsituasjon, fortsetter til sin planlagte destinasjon.
Bak ordene «medisinsk nødsituasjon» skjuler det seg i virkeligheten svært forskjellige situasjoner.
Det kan være et enkelt vasovagalt illebefinnende etter å ha reist seg for raskt, en person som har kastet opp i flere timer, et sterkt angstanfall eller hypoglykemi.
Men det kan også være mye mer alvorlig: brystsmerter, store pusteproblemer, alvorlig allergisk reaksjon, mistanke om hjerneslag eller hjertestans.
Og naturligvis vil ikke mannskapet reagere på samme måte i alle disse situasjonene.
Hvorfor kan man føle seg dårlig på fly?
En flyvning er ikke nødvendigvis det mest komfortable miljøet for kroppen vår.
Man sitter noen ganger stille i åtte, ti eller tolv timer. Man sover dårlig. Man drikker mindre vann enn vanlig. Noen passasjerer tar et glass eller to til maten. Andre har løpt gjennom flyplassen for å rekke en korrespondanse før de går om bord i flyet, helt utslitte.
Legg til stresset som reisen kan forårsake hos enkelte.
Noen ganger skal det lite til.
En passasjer reiser seg for å gå på toalettet etter å ha sittet i flere timer, føler plutselig svimmelhet og må støtte seg til et sete.
For noen som er flyredde, kan turbulens også utløse et ekte panikkanfall ledsaget av kvelningsfornemmelse, hjertebank og svimmelhet.
Selve kabinen har et lavere trykk enn det vi er vant til ved havnivå. For de fleste friske reisende er ikke dette noe problem. Men enkelte helsetilstander kan kreve ekstra forholdsregler.
Det er av denne grunn at en person som lider av en alvorlig sykdom eller nylig har gjennomgått et medisinsk inngrep, kan måtte rådføre seg med legen sin og sjekke flyselskapets transportbetingelser før reisen.
Hva gjør mannskapet når en passasjer blir syk?
La oss gå tilbake til vår passasjer fra starten.
Han har nettopp forklart at han ikke følte seg bra og ser nå ut til å være nær ved å miste bevisstheten.
Den første personen som griper inn, vil vanligvis være et medlem av kabinpersonalet.
Deres første mål er enkelt: å raskt forstå hva som skjer.
Hvor lenge har personen følt seg dårlig?
Er vedkommende bevisst?
Puster personen normalt?
Har vedkommende smerter?
Lider personen av en kjent sykdom?
Går vedkommende på medisiner?
Reiser en pårørende sammen med vedkommende?
Situasjonen kan utvikle seg veldig raskt. Det som i utgangspunktet virket som en enkel følelse av svakhet, kan bli mer bekymringsfullt noen minutter senere.
Mannskapet vil derfor overvåke passasjerens tilstand og, om nødvendig, tilkalle andre teammedlemmer.
I mellomtiden kan cockpit bli informert.
Fra da av begynner to ting å skje parallelt.
I kabinen tar man seg av passasjeren.
I cockpiten begynner pilotene å vurdere konsekvensene situasjonen kan ha for resten av flyvningen.
Er kabinpersonalet trent for medisinske nødsituasjoner?
Man hører noen ganger denne setningen:
«Uansett er flyvertinnene der mest for å servere mat.»
Det er å glemme en essensiell del av jobben deres.
Den kommersielle servicen er selvsagt veldig synlig for passasjerene, men kabinpersonalets primæroppgave er knyttet til sikkerhet.
Mannskapene gjennomgår opplæring i førstehjelp og håndtering av medisinske nødsituasjoner. Europeiske regler krever for eksempel opplæring som inkluderer bruk av medisinsk oksygen, hjertestarter og førstehjelpsutstyr når dette er påkrevd.
En flyvert eller flyvertinne blir likevel ikke forvandlet til en legevaktlege.
De stiller ikke en kompleks diagnose midt i kabinen.
Deres rolle er fremfor alt å gjenkjenne en bekymringsfull situasjon, anvende de lærte prosedyrene, bruke tilgjengelig utstyr og koordinere behandlingen frem til mer spesialisert medisinsk hjelp kan gripe inn.
Og noen ganger befinner denne hjelpen seg allerede på flyet.
«Er det en lege om bord?»
Dette er sannsynligvis en av de mest kjente kunngjøringene innen luftfart.
Den brukes så ofte på film at den nesten kan virke som om den hører hjemme i fiksjonens verden.
Likevel eksisterer den i virkeligheten.
Når en medisinsk situasjon rettferdiggjør det, kan mannskapet spørre om en lege eller annet helsepersonell befinner seg blant passasjerene.
Se for deg scenen.
Du sitter rolig på rad 34 og gjør ferdig en film når kunngjøringen lyder i kabinen.
En lege som sitter noen rader lenger bak, trykker på anropsknappen og presenterer seg.
Derfra kan vedkommende hjelpe mannskapet med å vurdere situasjonen.
Hva er symptomene?
Hvor lenge har det vart?
Er de observerte tegnene bekymringsfulle?
Ser det ut til at passasjeren kan fullføre flyvningen, eller trenger vedkommende rask tilgang til et sykehus?
Vurderingen fra helsepersonell kan selvsagt bli ekstremt verdifull.
Men det er viktig å forstå én ting: legen tar ikke kontroll over flyet og bestemmer ikke alene om det skal omdirigeres.
Den operasjonelle beslutningen forblir kapteinens ansvar.
Hva om det ikke er noen lege på flyet?
La oss nå anta at kunngjøringen blir gjort.
Ingen svarer.
Et fly med flere hundre mennesker kan godt ha null leger blant passasjerene.
Det betyr ikke at mannskapet må improvisere helt.
Enkelte flyselskaper har systemer for å få medisinsk assistanse fra bakken.
Informasjonen om passasjerens tilstand kan overføres til helsepersonell, som deretter bidrar med sin ekspertise på avstand.
Prinsippet er ganske fascinerende.
Flyet kan befinne seg tusenvis av kilometer fra det medisinske senteret, men en lege på bakken kan delta i vurderingen av situasjonen takket være informasjonen som formidles.
Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) inkluderer for øvrig koordinering og kommunikasjon i sine opplæringselementer når medisinske råd overføres til mannskapet via radio eller telekommunikasjon.
Helsepersonellet kan da hjelpe med å avgjøre om situasjonen virker stabil, eller om rask tilgang til sykehusbehandling virker nødvendig.
Hvilket medisinsk utstyr finnes på et fly?
Et kommersielt fly er selvsagt ikke en flyvende legevakt.
Men det letter heller ikke uten utstyr.
Den nøyaktige sammensetningen avhenger blant annet av gjeldende regelverk, flytypen og operatøren.
Man kan blant annet finne førstehjelpsskrin, samt utfyllende medisinsk utstyr i henhold til gjeldende krav.
I USA, for eksempel, må aktuelle transportfly med minst ett kabinmedlem ha med seg blant annet et førstehjelpsskrin, et medisinsk nødskrin og en hjertestarter.
Hjertestarteren
Hjertestarteren, ofte kalt AED, er sannsynligvis det mest kjente medisinske utstyret.
Hvis en person får hjertestans, teller hvert minutt.
I motsetning til hva filmscener kan gi inntrykk av, sender ikke hjertestarteren bare et enormt elektrisk støt med en gang noen trykker på en knapp.
Apparatet analyserer hjerterytmen og veileder brukeren.
Den kan dermed være en del av behandlingen ved hjertestans, sammen med gjenoppliving utført av personer som er trent i bruken.
Medisinsk oksygen
Mannskapene kan også ha tilgang til oksygen som kan brukes i visse medisinske situasjoner.
Dette må ikke forveksles med de berømte gule maskene som faller ned fra taket ved trykkfall i kabinen.
Disse er en del av nødoksygensystemet beregnet på passasjerene når kabinhøyden blir for høy.
Det terapeutiske oksygenet som brukes for en syk passasjer, har en annen funksjon.
Hva om passasjeren mister bevisstheten?
Dette er selvsagt øyeblikket hvor stemningen i kabinen endres umiddelbart.
Noen sekunder tidligere fortsatte passasjerene rundt kanskje å prate eller se på skjermene sine.
Nå snur flere seg.
Mannskapet griper inn, prøver å få nok plass og vurderer personens tilstand.
Om nødvendig startes førstehjelp, og passende utstyr hentes.
Et anrop kan sendes ut til helsepersonell om bord.
Cockpit blir informert om utviklingen.
Og fremfor alt blir situasjonen kontinuerlig revurdert.
Et kortvarig tap av bevissthet med rask restitusjon har selvsagt ikke de samme konsekvensene som en person som forblir bevisstløs eller hvis pust blir unormal.
Det er denne utviklingen som gradvis kan forvandle situasjonen fra en håndterbar hendelse i kabinen til en reell nødsituasjon som kan endre flyvningen.
Hva skjer ved hjertestans om bord?
Dette er et av de mest alvorlige scenarioene.
Når mannskapet konstaterer at en passasjer er bevisstløs og ikke puster normalt, blir behandlingen umiddelbart prioritert.
Gjenoppliving kan startes og hjertestarteren brukes i henhold til fastsatte prosedyrer.
Helsepersonell blant passasjerene kan bidra med hjelp.
Og mens flere personer jobber rundt passasjeren, må cockpiten svare på et annet spørsmål:
hvor kan vi lande?
Dette spørsmålet virker enkelt.
Det er det ikke alltid.
Hvem bestemmer om flyet skal omdirigeres?
Den endelige beslutningen tilhører kapteinen.
Det betyr ikke at vedkommende bestemmer alene, innelåst i cockpiten, uten å ta hensyn til hva som skjer bak ham.
Han mottar informasjon fra kabinpersonalet.
Han kan ta hensyn til vurderingen fra en lege om bord.
Medisinsk assistanse på bakken kan også bidra til vurderingen.
Deretter må han omsette all denne medisinske informasjonen til en luftfartsbeslutning.
Og mange parametere spiller da inn.
I hvilke tilfeller kan flyet omdirigeres?
Se for deg to situasjoner.
I den første skal flyet lande i Paris om tjue minutter, og en passasjer har nettopp hatt et illebefinnende. Tilstanden er stabil og passasjeren er bevisst.
I den andre krysser flyet Atlanterhavet med fem timer igjen av flyvningen, og en passasjer viser symptomer som gir grunn til frykt for en livstruende nødsituasjon.
Det medisinske problemet håndteres selvsagt ikke på samme måte.
En omdirigering kan vurderes når passasjerens tilstand ser ut til å kreve rask behandling som ikke kan gis om bord.
Situasjoner knyttet til omdirigeringer inkluderer hjertestans, visse hjertesymptomer, mistanke om hjerneslag eller visse obstetriske nødsituasjoner.
Men det finnes ingen enkel regel av typen:
«Brystsmerter = umiddelbar landing.»
Hvert tilfelle er forskjellig.
Passasjerens tilstand og utvikling teller, men også flyets posisjon, gjenværende flytid og tilgjengelige landingsmuligheter.
Velges alltid nærmeste flyplass?
Ikke nødvendigvis.
Dette er et av de mest interessante aspektene ved en medisinsk omdirigering.
Når man ser på et kart, kan man tro at det bare er å finne den nærmeste rullebanen og lande der.
Men et passasjerfly kan ikke nødvendigvis bruke hvilken som helst flyplass.
Pilotene vil blant annet vurdere:
-
lengden og egenskapene til rullebanen;
-
været;
-
flyets ytelser;
-
ressursene som er tilgjengelige på stedet;
-
tilgjengeligheten av nødetater;
-
posisjonen og tiden som trengs for å nå flyplassen;
-
de operasjonelle konsekvensene av omdirigeringen.
For et stort langdistansefly har enkelte små flyplasser som er synlige på et kart, rett og slett ikke infrastrukturen som kreves.
Målet er derfor ikke bare å finne den nærmeste flyplassen, men en flyplass som gjør det mulig å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
Hvordan foregår en medisinsk omdirigering?
La oss anta at beslutningen er tatt.
Flyvningen mellom Bangkok og Paris vil til slutt ikke fortsette direkte til Paris.
Pilotene velger en passende omdirigeringsflyplass og koordinerer fortsettelsen med flygeledelsen og aktuelle tjenester.
Om bord kan passasjerene høre en kunngjøring som forklarer at en medisinsk nødsituasjon krever en uplanlagt landing.
I mellomtiden fortsetter kabinen å ta seg av den syke personen.
På bakken kan nødetatene forberedes.
Flyet starter nedstigningen, nærmer seg flyplassen og lander.
I visse situasjoner kan en ambulanse eller et medisinsk team vente på flyet for å gripe inn raskt.
Når døren åpnes, prioriteres behandlingen av passasjeren.
En situasjon som hadde startet noen titalls minutter tidligere med en enkel anropsknapp, har til slutt endret destinasjonen for et fly med flere hundre mennesker.
Kan et fly virkelig lande kun for å redde en passasjer?
Ja.
Et tilstrekkelig alvorlig medisinsk problem kan fint føre til at et fly avbryter reisen.
Dette kan forårsake betydelige forsinkelser og omfattende logistiske konsekvenser.
Men når en livstruende nødsituasjon mistenkes, er det sentrale spørsmålet selvsagt ikke om de andre reisende vil ankomme to timer forsinket.
Prioriteten blir å gi den syke de beste sjansene for å få nødvendig behandling.
Når det er sagt, igjen: de aller fleste medisinske nødsituasjoner fører ikke til omdirigering.
I omtrent ni av ti tilfeller registrert i dataene sitert av CDC, fortsetter flyvningen til sin destinasjon.
Hva skjer med de andre passasjerene etter en omdirigering?
Historien slutter ikke når den syke passasjeren forlater flyet.
For flyselskapet og resten av de reisende begynner en ny serie med problemer.
Må flyet fylle drivstoff på nytt?
Kan mannskapet fortsatt lovlig fortsette flyvningen med tanke på tjenestetiden?
Hvor lenge vil det uplanlagte stoppet vare?
Vil noen passasjerer miste korrespondansen sin?
Har flyplassen team som kan ta seg av flyet?
I noen tilfeller kan flyet dra igjen relativt raskt.
I andre tilfeller fører omdirigeringen til flere timers forsinkelse.
Og i en mer komplisert situasjon kan det bli nødvendig å bytte mannskap eller organisere resten av reisen på nytt.
Det er dette som forklarer hvorfor en medisinsk omdirigering representerer en viktig beslutning.
Men disse operasjonelle begrensningene forblir sekundære i møte med en situasjon der helsen eller livet til en person kan stå på spill.
Hva koster en medisinsk omdirigering?
Det er vanskelig å gi et enkelt tall.
Kostnaden avhenger av flytypen, flyplassen som velges, mengden drivstoff som trengs, forsinkelsens varighet og konsekvensene for flyselskapets program.
En omdirigering kan blant annet føre til:
-
ekstra drivstofforbruk;
-
avgifter knyttet til flyplassen;
-
bakketjenester;
-
ny påfylling;
-
forsinkelser på påfølgende flyvninger;
-
tapte korrespondanser;
-
forlengelse eller erstatning av mannskap;
-
noen ganger utgifter til overnatting eller ombooking.
For et flyselskap kan dette derfor representere en kostbar og kompleks operasjon.
Men ingen i cockpiten vil si:
«Denne omdirigeringen koster for mye, la oss fortsette i fire timer til tross for en livstruende nødsituasjon.»
Sikkerheten forblir i sentrum for beslutningen.
Må passasjeren betale for omdirigeringen?
Dette er et spørsmål som dukker opp regelmessig.
Og svaret er ikke bare «ja» eller «nei».
Situasjonen kan avhenge av landet, selskapet, transportbetingelsene, forsikringene og fremfor alt omstendighetene som forårsaket hendelsen.
Et uforutsigbart illebefinnende hos en reisende skal derfor ikke automatisk likestilles med en regning på flere titusen euro som overrekkes ved utgangen av flyet.
Spesielle omstendigheter kan imidlertid ha betydning, derav umuligheten av å gi en universell regel som gjelder for alle flyvninger.
Hva om en passasjer dør under flyvningen?
Dette er en sjelden situasjon, men en som mannskapene også må kunne håndtere.
Når en person ikke kan gjenopplives, må mannskapet håndtere både de praktiske aspektene ved situasjonen og noe mye mer menneskelig: å bevare verdigheten til passasjeren og de pårørende så mye som mulig.
Måten man går frem på avhenger av omstendighetene og selskapets prosedyrer.
Kabinpersonalet prøver vanligvis å håndtere situasjonen så diskret som mulig frem til ankomst, mens aktuelle tjenester og myndigheter varsles.
Det må også huskes at kabinpersonalet ikke nødvendigvis er autorisert til å offisielt fastslå et dødsfall slik en lege kunne gjort. Amerikanske CDC-regler snakker for eksempel om «antatt eller bekreftet» dødsfall når det gjelder rapportering fra mannskapet.
Dette er sannsynligvis en av de vanskeligste situasjonene et mannskap kan bli stilt overfor.
Hva bør du gjøre hvis du føler deg dårlig på et fly?
Det første du bør gjøre er ekstremt enkelt:
varsle mannskapet.
Ikke om en time.
Ikke når du ikke lenger klarer å stå oppreist.
Så snart noe virker virkelig unormalt for deg.
Hvis du har uvanlige smerter, pustevansker, en følelse av alvorlig illebefinnende eller andre bekymringsfulle symptomer, bruk anropsknappen eller be om hjelp.
Forklar hva du føler så presist som mulig.
Hvis du lider av en kjent sykdom eller går på spesielle medisiner, kan denne informasjonen også være nyttig for behandlingen.
Og hvis du reiser med livsviktige medisiner, er det best å ha dem i håndbagasjen fremfor i bunnen av en koffert som er sjekket inn i lasterommet. CDC anbefaler spesielt reisende å oppbevare nødvendige medisiner, utstyr og medisinske forsyninger sammen med seg i kabinen.
Bør man varsle flyselskapet før man flyr med et helseproblem?
I visse situasjoner, ja.
Å reise med en stabil kronisk sykdom innebærer selvsagt ikke automatisk at man må varsle selskapet.
Men når helsetilstanden kan forverres av flyvningen, når spesiell assistanse er nødvendig, eller når medisinsk utstyr må brukes om bord, er det best å undersøke dette tidlig nok.
Reglene varierer etter selskap og type utstyr det gjelder.
For personer som nylig har gjennomgått en operasjon, lider av en alvorlig sykdom eller trenger oksygen eller spesielt medisinsk utstyr, kan en medisinsk vurdering før reisen også være nødvendig.
Målet er ikke å hindre syke personer i å reise.
Det handler fremfor alt om å unngå å oppdage i 10 000 meters høyde at en essensiell forholdsregel kunne vært tatt før avgang.
📖 Artikler som kan interessere deg
Liker du å oppdage hva som egentlig skjer bak dørene på et fly eller bak kulissene på en flyplass? Her er tre andre artikler som kan interessere deg:
-
✈️ Bak kulissene ved ombordstigning: Hva skjer egentlig før avgang?
Fra flyets ankomst til dørene lukkes, oppdag alt som må koordineres i løpet av noen titalls minutter før flyvningen din kan dra igjen. -
🧳 Hemmelighetene bak tapt bagasje på flyplasser: Hva skjer egentlig med koffertene våre?
En koffert som aldri dukker opp på båndet kan virke som om den har forsvunnet i løse luften. I virkeligheten settes et helt system i gang for å prøve å lokalisere og videresende den. -
🌍 Hvordan unngå jetlag etter en lang flyvning?
Tretthet, oppvåkning midt på natten, vanskeligheter med å finne rytmen igjen… oppdag de gode rutinene for å restituere bedre etter å ha krysset flere tidssoner.
Anbefalte produkter
Ønsker du å forlenge lidenskapen for luftfart etter at flyvningen er over? Her er noen kolleksjoner som bør glede entusiaster av fly og vakre luftfartsgjenstander:
-
✈️ Modellfly
Airbus, Boeing, legendariske passasjerfly eller ikoniske selskaper: oppdag et utvalg av modellfly for å finne igjen flyene du liker å observere på himmelen hjemme hos deg selv. -
🔑 Nøkkelringer fly
Et lite, enkelt tilbehør som er lett å gi bort, perfekt for å ha et snev av luftfart med seg i hverdagen. -
🖼️ Flyplakater
For et skrivebord, et soverom eller et rom dedikert til luftfart, fremhever plakatene våre ikoniske fly og luftfartens verden.
Så, hva skjer egentlig når en passasjer blir syk under flyvningen?
La oss gå tilbake til kabinen vår en siste gang.
En passasjer sier at han ikke føler seg bra.
En flyvertinne nærmer seg.
Hun utveksler noen ord med ham og forstår raskt at situasjonen fortjener mer oppmerksomhet.
Et annet mannskapsmedlem kommer med nødvendig utstyr.
Cockpiten blir varslet.
Noen minutter senere ber en kunngjøring om at helsepersonell melder seg hvis de er blant passasjerene.
Mens man tar seg av den syke bakerst, ser to piloter som sitter bak cockpitdøren allerede på ruten sin, været og tilgjengelige flyplasser.
Hvis passasjeren kommer seg og situasjonen forblir stabil, vil flyvningen sannsynligvis fortsette normalt.
Hvis tilstanden blir bekymringsfull, kan hele logikken bak reisen endre seg på noen minutter.
Destinasjonen som står på boardingkortene til 300 personer kan plutselig bli sekundær.
Flyet synker.
Det endrer rute.
En ambulanse venter på bakken.
Fordi midt i all teknologien, prosedyrene, drivstoffberegningene og de operasjonelle begrensningene, forblir det en ganske enkel realitet.
Det er en person om bord som trenger hjelp.
Og noen ganger er det nok til å få et helt fly til å endre destinasjon.
🎬 Hva om det er begge pilotene som blir syke?
En medisinsk nødsituasjon midt i flyvningen er allerede en spesiell situasjon når den gjelder en passasjer. Men hva ville skjedd hvis de to personene ved spakene plutselig ble ute av stand til å fly?
Hvem ville tatt over? Kunne en flyvert eller flyvertinne kommet seg inn i cockpiten? Ville man lett etter en pilot blant passasjerene? Og fremfor alt, hvordan kunne flyet til slutt kommet seg ned på bakken?
I denne videoen forklarer vi hva som egentlig kunne skjedd hvis begge pilotene på et passasjerfly ble syke under flyvningen.
▶️ Hva skjer hvis begge pilotene blir syke?
FAQ – Passasjer syk på fly
Hva gjør mannskapet når en passasjer får et illebefinnende på flyet?
Kabinpersonalet begynner med å vurdere situasjonen og anvender passende førstehjelpsprosedyrer. Avhengig av alvorlighetsgraden kan cockpiten bli informert, helsepersonell etterlyst blant passasjerene og ekstern medisinsk assistanse tilkalt.
Er det alltid en lege på et fly?
Nei. Tilstedeværelsen av en lege blant passasjerene er helt tilfeldig. Når en alvorlig nødsituasjon oppstår, kan mannskapet imidlertid spørre om en lege eller annet helsepersonell er om bord.
Har fly hjertestarter?
Mange kommersielle fly har en hjertestarter, og visse regelverk pålegger dette på aktuelle flytyper. I USA, for eksempel, krever FAA dette på visse kategorier av kommersielle fly som frakter passasjerer.
Kan et fly snu for en syk passasjer?
Ja. Et fly kan endre rute, returnere til avgangsflyplassen eller omdirigeres til en annen flyplass når en medisinsk nødsituasjon rettferdiggjør rask behandling på bakken.
Hvem bestemmer om en medisinsk omdirigering?
Den endelige operasjonelle beslutningen ligger hos kapteinen. Han kan imidlertid støtte seg på informasjon fra kabinpersonalet, helsepersonell om bord og, avhengig av selskapet, medisinsk assistanse fra bakken.
Hva skjer hvis det ikke er noen lege om bord?
Mannskapet er trent i førstehjelp og har prosedyrer samt medisinsk utstyr. Enkelte selskaper lar også mannskapet få råd fra helsepersonell fra bakken.
Kan en ambulanse vente direkte på flyet?
Ja. Når en passasjers tilstand krever rask behandling, kan medisinske tjenester varsles før landing slik at de er klare til å gripe inn når flyet ankommer.
Hva skjer hvis en passasjer dør under flyvningen?
Mannskapet følger selskapets prosedyrer, beskytter personens verdighet så godt som mulig og informerer kompetente aktører. Den offisielle håndteringen fortsetter etter landing.
Kan man fly når man er syk?
Det avhenger av sykdommen og alvorlighetsgraden. En mild lidelse hindrer ikke nødvendigvis reise, men visse tilstander, nylige inngrep eller spesielle medisinske behov krever vurdering fra helsepersonell og noen ganger koordinering med flyselskapet på forhånd.
