Du har kanskje allerede lagt merke til noe rart når du sammenligner to flybilletter.
På utreisen tar flyvningen 8 timer og 30 minutter.
På hjemreisen tar den knappe 7 timer og 20 minutter.
Samme flyselskap. Samme flytype. Samme avstand mellom de to byene.
Og likevel, over en times forskjell.
Den første forklaringen som ofte dukker opp er ganske intuitiv: Jorden roterer, så i én retning kommer den på en måte «flyet i møte», mens man i den andre retningen må ta den igjen.
Bildet er forlokkende.
Men det er ikke egentlig det som skjer.
Den virkelige årsaken finnes noen kilometer over hodene våre, i ekstremt kraftige vindstrømmer som kan få et passasjerfly til å vinne – eller tape – mye tid.
Den mest kjente av disse bærer et navn du sannsynligvis allerede har hørt: jetstrømmen.
Og for å forstå hvorfor enkelte flyvninger er betydelig raskere i én retning enn i den andre, må vi starte med en essensiell idé: et fly kan fly med samme hastighet i luften, samtidig som det beveger seg med svært ulik hastighet over bakken.
Da blir alt mye mer logisk.
Flyr et fly virkelig raskere i én retning?
Ikke nødvendigvis.
Det er nettopp her hele nyansen ligger.
Når et fly er i marsjfart, kan hastigheten i forhold til luften forbli relativt lik, enten det flyr østover eller vestover.
La oss ta et veldig enkelt eksempel.
Se for deg et fly som beveger seg med omtrent 900 km/t i forhold til luftmassen som omgir det.
Hvis det ikke var noe vind, ville hastigheten i forhold til bakken også vært nær 900 km/t.
La oss nå legge til en medvind på 150 km/t.
Flyet fortsetter å fly med omtrent 900 km/t i luften, men hele luftmassen beveger seg selv i samme retning.
Hastigheten i forhold til bakken kan da nærme seg 1 050 km/t.
La oss nå endre vindretningen.
Det samme flyet, fortsatt med 900 km/t i luften, møter denne gangen en motvind på 150 km/t.
Bakkefarten faller til rundt 750 km/t.
I begge situasjoner flyr selve flyet med praktisk talt samme hastighet.
Men sett fra bakken er forskjellen enorm.
Det er litt som å svømme i en elv.
Du kan svømme med nøyaktig samme hastighet i forhold til vannet. Hvis strømmen dytter deg i din retning, vil du bevege deg mye raskere i forhold til elvebredden. Hvis du svømmer mot strømmen, vil fremdriften din være mye langsommere.
På himmelen er prinsippet det samme.
Atmosfæren er ikke i ro rundt jorden
Når vi ser på himmelen fra bakken, kan vi ha en tendens til å forestille oss atmosfæren som et enormt lag med relativt stabil luft som flyene beveger seg i.
I virkeligheten er den i konstant bevegelse.
Luftmassene flytter på seg.
Høytrykks- og lavtrykksområder utvikler seg.
Vind dannes i ulike høyder.
Og jo høyere opp man kommer, jo kraftigere kan disse vindene av og til bli.
I 10 000 eller 12 000 meters høyde, som er vanlig marsjhøyde for passasjerfly, er det ikke uvanlig å møte vind på flere titalls eller til og med flere hundre kilometer i timen.
For en passasjer er det ikke nødvendigvis mulig å merke dette.
Flyet ser ut til å bevege seg normalt.
Skyene glir rolig forbi.
Kaffen står stødig på bordet.
Likevel kan hele luftmassen rundt flyet bevege seg med 150 eller 200 km/t i en gitt retning.
Og på en flyvning på åtte eller ti timer, ender denne forskjellen opp med å bety enormt mye.
Jetstrømmen: en usynlig motorvei på himmelen
Blant alle disse vindene er noen spesielt kraftige.
De kalles jetstrømmer.
Se for deg en enorm elv av vind som bukter seg rundt planeten i stor høyde.
Den har selvsagt verken bredder eller synlig overflate.
Likevel kan den være flere tusen kilometer lang og transportere luft med imponerende hastigheter.
I visse situasjoner overstiger disse vindene lett 150 eller 200 km/t. Under spesielt intense episoder kan de gå langt utover dette.
For et fly er det å komme inn i denne strømmen i riktig retning nesten som å gå på et gigantisk rullebånd.
Flyet fortsetter å fly normalt i luften.
Men selve luftmassen beveger seg raskt mot destinasjonen.
Resultat: bakkefarten øker.
I motsatt retning er det selvsagt omvendt.
Den samme strømmen blir til en motvind som man må kjempe seg gjennom.
Og over en lang distanse kan dette forlenge reisetiden merkbart.
Hvorfor blåser jetstrømmen hovedsakelig fra vest mot øst?
Det er her atmosfæren blir litt mer kompleks.
Jetstrømmer oppstår spesielt i nærheten av områder der store luftmasser har svært ulike temperaturer.
På den nordlige halvkule møter kald luft fra polare strøk varmere luftmasser fra lavere breddegrader.
Disse kontrastene bidrar til dannelsen av kraftig vind i høyden.
Jordens rotasjon spiller også en rolle i organiseringen deres via det som kalles corioliseffekten.
Resultat: på midlere breddegrader sirkulerer de dominerende jetstrømmene vanligvis fra vest mot øst.
Og denne orienteringen er spesielt viktig for flyvninger over Nord-Atlanteren.
Et fly som går fra Nord-Amerika til Europa kan dra nytte av svært gunstig medvind.
Den samme reisen utført i motsatt retning må ofte kjempe mot denne vinden.
Det er derfor en New York–Paris-flyvning kan være betydelig raskere enn en Paris–New York-flyvning.
Hvorfor er New York–Paris ofte kortere enn Paris–New York?
Dette er sannsynligvis det mest kjente eksempelet.
Ta to byer som er skilt av nøyaktig samme avstand.
Paris på den ene siden av Atlanterhavet.
New York på den andre.
Matematisk endres selvsagt ikke reisen avhengig av reiseretningen.
Og likevel er rutetidene satt av selskapene ofte forskjellige.
Østover, mellom New York og Paris, kan flyet dra nytte av en kraftig medvind.
Vestover, mellom Paris og New York, blir det samme vindsystemet til en motvind.
Resultatet kan bety flere titalls minutter forskjell, noen ganger mer.
Men denne forskjellen er ikke identisk hver dag.
En flyvning kan være spesielt rask én kveld og mye mer normal dagen etter.
Hvorfor?
Fordi jetstrømmen ikke er en fast, rett linje tegnet på himmelen.
Den flytter på seg.
Den bukter seg.
Den akselererer.
Den bremser ned.
Posisjonen kan endre seg fra dag til dag.
Flyselskapene og mannskapene tilpasser derfor rutene regelmessig basert på forventet vind.
Men betyr ikke jordens rotasjon noe?
Dette er sannsynligvis den mest utbredte misoppfatningen om emnet.
Man kan forestille seg at hvis jorden roterer mot øst, trenger et fly som tar av mot vest bare å stige til værs og vente på at destinasjonen kommer under det.
Dessverre fungerer det ikke slik.
Og heldigvis for det, ellers ville reiser vært ganske merkelige.
Flyet, flyplassen, atmosfæren og alt som befinner seg på jordens overflate har allerede bevegelsen knyttet til jordrotasjonen.
Når flyet tar av, mister det ikke plutselig denne hastigheten.
En enkel sammenligning er å forestille seg at du hopper inne i et tog i bevegelse.
Hvis toget kjører i 300 km/t og du hopper vertikalt i midtgangen, flyr du ikke brått bakover i vognen.
Du fortsetter å bevege deg sammen med toget.
Du hadde allerede hastigheten før du hoppet.
For et fly som tar av, er det samme prinsipp.
Jorden roterer altså ikke bare under det mens det forblir stille i rommet.
Derimot spiller jordens rotasjon en indirekte rolle.
Den påvirker atmosfærens sirkulasjon, spesielt gjennom corioliseffekten, og bidrar dermed til formen på de store vindsystemene.
Jordrotasjonen er altså en del av historien.
Men ikke på den intuitive måten man ofte forestiller seg.
Lufthastighet og bakkefart: forskjellen som forklarer alt
For å forstå fenomenet godt, må man skille mellom to begreper.
Det første er hastighet i forhold til luften.
Det er flyets hastighet i luftmassen som omgir det.
For aerodynamikken er dette en essensiell data.
Vingene «vet» ikke hvor raskt bakken beveger seg under flyet. De reagerer på luften som sirkulerer rundt dem.
Det andre er bakkefart.
Denne gangen måler vi hastigheten flyet faktisk beveger seg med over jordens overflate.
Det er denne som direkte bestemmer hvor lang tid det vil ta å tilbakelegge en gitt distanse.
La oss gå tilbake til flyet vårt i 900 km/t.
Med 200 km/t medvind:
900 + 200 = ca. 1 100 km/t bakkefart.
Med 200 km/t motvind:
900 – 200 = ca. 700 km/t bakkefart.
Selvfølgelig er navigasjonsberegninger i virkeligheten mer komplekse, og vinden er ikke alltid perfekt justert med banen.
Men den generelle ideen forblir nøyaktig slik.
To fly kan vise samme hastighet i luften, samtidig som de beveger seg over bakken med flere hundre kilometer i timen i forskjell.
Kan et passasjerfly overstige 1 000 km/t?
Ja.
Og det kan til og med skje uten at flyet er supersonisk.
Det virker selvmotsigende helt til vi går tilbake til forskjellen mellom lufthastighet og bakkefart.
Se for deg et passasjerfly som flyr rundt Mach 0,85, altså normalt godt under lydens hastighet i luftmassen som omgir det.
Hvis det drar nytte av en veldig sterk medvind, kan hastigheten i forhold til bakken overstige 1 000 km/t.
Den kan til og med, i visse eksepsjonelle situasjoner, stige enda mer.
Dette betyr ikke at flyet har brutt lydmuren.
For det ville det vært nødvendig at hastigheten i forhold til luften oversteg den lokale lydhastigheten.
Men det kan fint forbli subsonisk i en luftmasse som i seg selv beveger seg veldig raskt i forhold til bakken.
Skjermen for flysporing kan derfor noen ganger vise en imponerende hastighet uten at det skjer noe eksepsjonelt i kabinen.
Flyet har ikke aktivert en hemmelig modus.
Det drar bare nytte av vinden.
Bruker flyselskapene jetstrømmen bevisst?
Selvfølgelig.
Når et flyselskap planlegger en langdistanseflyvning, nøyer de seg ikke med å tegne den korteste geografiske linjen mellom to flyplasser.
De tar hensyn til svært mange elementer:
været;
vinden;
tordenværsområder;
flytrafikken;
restriksjoner i luftrommet;
drivstofforbruk;
flyets yteevne.
På en rute østover kan det være svært interessant å lete etter et område med spesielt gunstig medvind.
Omvendt, på en flyvning vestover, kan man noen ganger prøve å unngå områder der motvinden er kraftigst.
Resultat: to flyvninger mellom nøyaktig de samme byene kan følge ulike ruter avhengig av dag.
Og noen ganger kan en rute som er litt lengre i distanse være raskere.
Det er kontraintuitivt.
Men hvis omveien gjør det mulig å dra nytte av en mye gunstigere strøm, kan den spare tid og drivstoff.
Den korteste veien er altså ikke alltid den raskeste
Se for deg to mulige ruter.
Den første er 5 500 kilometer lang.
Den andre, 5 700 kilometer.
På papiret virker den første nødvendigvis best.
Men anta at den korteste ruten er utsatt for kraftig motvind, mens den andre gjør det mulig å dra nytte av en medvind.
Flyet kan fint tilbakelegge flere kilometer og likevel ankomme tidligere.
Det er nøyaktig samme prinsipp som når man velger en rute med bil.
Den korteste veien på kartet er ikke alltid den som gjør at man kommer raskest frem hvis den er overbelastet.
På himmelen kan «trafikken» noen ganger være selve vinden.
Leter flyene alltid etter jetstrømmen?
Nei.
Alt avhenger av flyvningens retning.
Hvis jetstrømmen dytter deg i riktig retning, blir den spesielt interessant.
Men hvis du må fly mot den, kan målet tvert imot være å finne et område der vinden er mindre ugunstig.
Og selv med medvind finnes det andre begrensninger.
En spesielt rask strøm kan befinne seg nær turbulensområder.
Tordenvær kan kreve omveier.
Flygeledelsen kan begrense visse ruter.
Deler av luftrommet kan være utilgjengelig.
Strategien består derfor sjelden i å bare «finne jetstrømmen og følge den».
Operasjonene leter heller etter det beste kompromisset mellom flytid, forbruk, vær og sikkerhet.
Kan jetstrømmen forårsake turbulens?
Ja.
Og det er en viktig detalj for passasjerer som noen ganger forestiller seg at blå himmel nødvendigvis betyr helt rolig luft.
Nær jetstrømmen kan vindhastigheten endre seg raskt fra ett område til et annet.
Disse forskjellene kan forårsake det man kaller klarværsturbulens.
Navnet sier sitt.
Du trenger ikke å fly inn i en enorm sky.
Flyet kan fly under en nydelig blå himmel og plutselig begynne å riste.
Mannskapene bruker værmeldinger, informasjon overført fra andre fly og ulike verktøy om bord for å prøve å forutse disse områdene.
Men de er noen ganger vanskelige å oppdage visuelt.
Den samme strømmen som gjør det mulig å vinne flere titalls minutter, kan altså også gjøre flyvningen litt mindre komfortabel enkelte steder.
Hvorfor er returflyvningen noen ganger mye kortere?
Når du ser en stor forskjell mellom utreise og hjemreise, vet du nå hvor du skal lete.
På enkelte forbindelser, spesielt de som krysser Nord-Atlanteren, skaper de dominerende vindene naturlig en fordel i én retning.
Europa til Nord-Amerika?
Ofte mer motvind.
Nord-Amerika til Europa?
Ofte mer medvind.
Dette er ikke en absolutt regel for hver flyvning, hver dag og hver høyde.
Men det er hyppig nok til at selskapene inkluderer denne forskjellen i rutetidene sine.
Det er derfor billetten din kan annonsere 8 timer og 30 minutter i én retning og 7 timer og 40 minutter i den andre, selv før flyet har tatt av.
Denne forskjellen er kjent og forventet.
Spiller sesongen en rolle?
Ja.
Jetstrømmen har ikke alltid samme intensitet.
Den kan spesielt bli svært kraftig om vinteren, når temperaturkontrastene mellom kalde regioner og varmere breddegrader er større.
Dette kan forsterke forskjellene mellom flyvninger østover og de vestover.
Enkelte transatlantiske flyvninger mot Europa drar da nytte av spektakulær medvind.
Omvendt må fly som utfører den motsatte reisen noen ganger følge ruter mye lenger nord eller sør for å unngå den mest hemmende motvinden.
Den samme forbindelsen kan derfor presentere ganske ulike varigheter mellom sommer og vinter.
Noen få kilometer i timen utgjør til slutt en stor forskjell
På en reise på tretti minutter vil en moderat vind sannsynligvis ikke endre dagen din.
På ti timers flyvning er det en annen historie.
Selv en gjennomsnittlig forskjell på 50 km/t i flere timer ender opp med å utgjøre flere hundre kilometer.
Med 100, 150 eller 200 km/t vind blir effekten raskt veldig viktig.
La oss ta et bevisst forenklet eksempel.
To fly må tilbakelegge 7 000 kilometer.
Det første beveger seg over bakken med 1 000 km/t.
Det andre med 800 km/t.
Det første ville brukt omtrent syv timer.
Det andre nesten ni.
To timers forskjell, selv om selve flyet kan bevege seg med en veldig lik hastighet i luftmassen.
Det er derfor vind i høyden er langt fra en enkel meteorologisk detalj.
På en langdistanseflyvning blir de et sentralt element i planleggingen.
Hvorfor indikerer billettene allerede ulike varigheter?
Fordi selskapene kjenner disse fenomenene perfekt.
Når et flyprogram opprettes, beregnes ikke rutetidene som om atmosfæren var i ro.
Selskapene har enorme mengder data om vanlige flytider.
De vet at en forbindelse vanligvis er lengre i én retning.
De tar også hensyn til taksing på bakken, trafikk, flyplassprosedyrer og en viss operasjonell margin.
Det er derfor «flytiden» som vises på reservasjonen din ikke alltid tilsvarer den nøyaktige tiden tilbrakt i luften.
En billett kan annonsere åtte timer mellom avgang og ankomst, mens flyet faktisk tilbringer syv timer og tjue minutter i luften.
Resten kan inkludere taksing før avgang og etter landing.
Vinden forblir likevel en av hovedårsakene til de store forskjellene mellom to retninger på de store forbindelsene.
Eksisterer fenomenet bare over Atlanterhavet?
Nei.
Nord-Atlanteren utgjør bare det mest kjente eksempelet, fordi enormt mange kommersielle flyvninger krysser denne regionen daglig fra vest til øst eller øst til vest.
Men vind påvirker fly over hele verden.
Over Stillehavet spiller de også en stor rolle.
Selv på kontinentale eller regionale flyvninger kan en kraftig motvind forlenge reisen med flere minutter.
Når du reiser regelmessig på nøyaktig samme forbindelse, kan du noen ganger merke at enkelte flyvninger systematisk er litt raskere avhengig av retningen.
Årsaken er ofte den samme.
Atmosfæren flytter på seg.
Kan pilotene akselerere når en flyvning er forsinket?
Det er et annet interessant spørsmål.
Se for deg at flyet ditt drar med tretti minutters forsinkelse.
Kapteinen annonserer deretter at en del av denne forsinkelsen kanskje kan hentes inn i luften.
Betyr det at han skal presse motorene for fullt i flere timer?
Ikke egentlig.
Passasjerfly har en viss hastighetsmargin.
Det er noen ganger mulig å velge en litt annen marsjfart for å redusere flytiden litt.
Men å akselerere koster drivstoff.
Og forbruket øker kraftig når man prøver å fly raskere.
Det er derfor ikke lønnsomt å øke hastigheten enormt bare for å vinne noen få minutter.
Ofte kan en del av forsinkelsen heller hentes inn takket være:
-
en mer direkte rute;
-
mindre venting hos flygeledelsen;
-
gunstigere vind enn forventet;
-
kortere taksetid ved ankomst.
Igjen kan vinden ha større innvirkning enn en liten forskjell i hastigheten valgt av pilotene.
Hva pilotene ser i cockpiten
For passasjeren er all denne informasjonen ofte oppsummert på en liten skjerm som viser:
Høyde: 11 000 m
Hastighet: 1 050 km/t
Og noen ganger ser man på denne hastigheten og tenker:
«Se der, flyet går spesielt raskt i dag.»
I cockpiten er situasjonen selvsagt mer detaljert.
Pilotene har spesielt informasjon om hastigheten i luften, Mach-tallet, bakkefarten samt vindretning og vindstyrke.
Det er derfor fullt mulig å se en indikasjon av typen:
vind på 140 knop fra vest,
samtidig som man konstaterer en bakkefart som er betydelig høyere enn flyets vanlige hastighet.
For pilotene er det ingenting mystisk.
De vet bare at luftmassen som omgir dem selv er i bevegelse.
To identiske fly, to helt forskjellige hastigheter
La oss nå forestille oss to identiske Boeing- eller Airbus-fly.
De flyr begge i samme høyde.
Samme masse.
Samme hastighet i luften: 900 km/t.
Det første er på vei østover med 150 km/t medvind.
Bakkefarten er omtrent:
1 050 km/t.
Det andre er på vei vestover med samme vind, men nå som motvind.
Bakkefarten faller til omtrent:
750 km/t.
Forskjell mellom de to:
300 km/t.
Likevel har ingen av de to pilotene bestemt seg for å kjøre raskere eller langsommere.
Begge flyene beveger seg nøyaktig med samme hastighet i luften.
Det er sannsynligvis den beste måten å forstå hele fenomenet på.
Et fly beveger seg ikke i et fast landskap.
Det flyr inne i en atmosfære som også beveger seg.
5 ting å huske om flyhastighet
Hvis du bare skulle huske noen få elementer, ville det vært disse:
-
Et fly flyr ikke nødvendigvis raskere i luften avhengig av reiseretningen.
-
Vinden endrer hovedsakelig hastigheten i forhold til bakken.
-
Jetstrømmen blåser ofte fra vest mot øst på midlere breddegrader.
-
Flyvninger østover kan derfor være betydelig raskere.
-
Jordens rotasjon virker indirekte på vinden, men jorden roterer ikke bare under flyet.
📖 Artikler som kan interessere deg
Vil du lære litt mer om hemmelighetene ved flyreiser? Her er tre andre artikler som kan interessere deg:
-
Hvorfor har enkelte fly winglets?
Disse små, oppoverbøyde tuppene ytterst på vingene er ikke der bare for designet. Oppdag hvordan winglets reduserer luftmotstand, forbedrer aerodynamisk effektivitet og sparer drivstoff. -
Hvordan unngå jetlag etter en lang flyvning?
Forstyrret søvn, tretthet, oppvåkning midt på natten… oppdag de gode vanene du bør ta i bruk før, under og etter reisen for å begrense effektene av jetlag. -
Hvordan overleve en 12-timers flyvning uten å lide?
Valg av sete, søvn, hydrering, måltider og bevegelser om bord: finn våre råd for å gjøre en veldig lang flyvning mye mer komfortabel.
✈️ Anbefalte produkter for luftfartsentusiaster
Liker du passasjerfly, militære fly eller bare luftfartsverdenen? Oppdag også våre kolleksjoner dedikert til entusiaster:
-
Modellfly (Passasjerfly)
Airbus, Boeing og andre ikoniske fly fra kommersiell luftfart: finn modellfly for å dekorere et skrivebord, fullføre en samling eller gi som gave til en entusiast. -
Modellfly (Jagerfly)
Fra historiske jagerfly til moderne kampfly, oppdag replikaer inspirert av militære fly som har preget luftfartshistorien. -
Poster (Fly)
Vintage-postere, luftfartsillustrasjoner og visuelle elementer inspirert av reise: en enkel måte å bringe et luftfartspreg til et skrivebord, et soverom eller en stue.
Det er ikke nødvendigvis flyet som går raskere, det er luften som reiser med det
Til slutt ligger svaret på dette spørsmålet i en ganske enkel idé.
Et fly flyr aldri i en helt stille atmosfære.
Det beveger seg i en enorm luftmasse som også reiser rundt planeten.
Når en kraftig strøm blåser i samme retning som det, blir flyet ført med denne luftmassen og hastigheten over bakken øker.
Når det reiser i motsatt retning, blir den samme strømmen til en usynlig hindring.
Det er derfor to flyvninger mellom nøyaktig de samme byene kan vise svært ulike varigheter.
Motoren er ikke kraftigere på returen.
Pilotene trykker ikke mer på gasspedalen.
Og jorden kommer ikke bare og plasserer seg under flyet under reisen.
Alt handler i hovedsak om vinden.
Så neste gang New York–Paris-flyvningen din ankommer nesten en time tidligere enn reisen i den andre retningen, se på flykartet og forestill deg hva som egentlig skjer rundt deg.
I over 10 000 meters høyde er flyet ditt kanskje plassert i hjertet av en gigantisk usynlig elv som sirkulerer med flere hundre kilometer i timen.
En luftmotorvei man aldri ser fra vinduet, men som kan transformere reisetiden fullstendig.
🎬 Hvorfor tar det ofte lengre tid å fly vestover?
På et kart representerer en Paris–New York og en New York–Paris selvsagt samme avstand. Likevel, når man er i luften, kan de to reisene vise svært ulike varigheter.
Denne videoen gjør det mulig å forstå visuelt hvorfor kraftig vind i stor høyde kan akselerere eller bremse et fly betydelig. Den utfyller forklaringene om jetstrømmen, bakkefarten og den berømte forskjellen man ofte merker mellom utreise og hjemreise.
FAQ: hvorfor flyr fly raskere i én retning?
Hvorfor er New York–Paris ofte raskere enn Paris–New York?
De dominerende vindene i høyden, spesielt jetstrømmen, blåser ofte fra vest mot øst. Fly som går mot Europa kan derfor dra nytte av medvind, mens de som går mot Nord-Amerika møter mer motvind.
Er det jordens rotasjon som gjør enkelte flyvninger raskere?
Ikke direkte. Flyet og atmosfæren roterer allerede med jorden. Derimot påvirker jordrotasjonen atmosfærens sirkulasjon og bidrar til dannelsen av de store vindstrømmene.
Hva er jetstrømmen?
Jetstrømmen er et område med svært kraftig vind i stor høyde. Den kan strekke seg over flere tusen kilometer og spille en viktig rolle for varigheten av langdistanseflyvninger.
Hvor raskt kan jetstrømmen blåse?
Hastigheten varierer enormt avhengig av forholdene. Den kan lett overstige 150 eller 200 km/t og bli enda kraftigere under visse meteorologiske situasjoner.
Kan et fly overstige 1 000 km/t?
Ja, i bakkefart. En kraftig medvind kan dytte hastigheten i forhold til bakken over 1 000 km/t uten at flyet er supersonisk i luften.
Hvorfor bryter ikke et fly i 1 100 km/t nødvendigvis lydmuren?
Fordi lydmuren avhenger av hastigheten i forhold til luften som omgir det, ikke hastigheten i forhold til bakken.
Velger pilotene ruten sin basert på vinden?
Ja, vind er en av de mange parameterne som tas i betraktning under planleggingen av flyvningen. En rute som er litt lengre kan noen ganger bli raskere og mer økonomisk takket være gunstig vind.
Hvorfor endres varigheten av samme flyvning fra dag til dag?
Fordi vind, vær, trafikk og rutene som brukes utvikler seg. Jetstrømmen kan spesielt endre posisjon og intensitet veldig raskt.
Forårsaker jetstrømmen turbulens?
Den kan fremme klarværsturbulens, spesielt i områder der vindhastigheten eller vindretningen endrer seg kraftig.
Relaterte produkter
-
Air France A380 modellfly
Prisområde: 1,959.00kr til 2,189.00kr 🛒 Dette produktet har flere varianter. Alternativene kan velges på produktsiden -
B737 Southwest modellfly
Prisområde: 1,439.00kr til 1,559.00kr 🛒 Dette produktet har flere varianter. Alternativene kan velges på produktsiden -
Boeing 727-200 Aeroméxico modellfly