Det finnes fly som man kjenner igjen umiddelbart, selv uten å være luftfartsentusiast. Concorde tilhører denne svært sjeldne kategorien.
Den slanke silhuetten, deltavingen, den vippbare nesen og fremfor alt det nesten uvirkelige løftet: å krysse Atlanterhavet på omtrent tre og en halv time, mens et vanlig passasjerfly i dag krever mer enn det dobbelte.
I flere tiår symboliserte Concorde en viss idé om fremtiden. En fremtid der man så for seg at fly alltid ville bli raskere, at avstander til slutt ville forsvinne, og at en reise mellom Paris og New York nesten kunne bli en ren formalitet.
Og likevel, i 2003, forsvant Concorde fra kommersielle ruter.
Spørsmålet dukker ofte opp: hvorfor ble Concorde tatt ut av drift?
Mange tenker umiddelbart på den forferdelige ulykken 25. juli 2000 nær Paris. Likevel er virkeligheten mer kompleks. Flystyrten preget flyets historie dypt, men den alene forklarer ikke hvorfor det forsvant.
Slutten på Concorde var i virkeligheten resultatet av en opphopning av faktorer: betydelige driftskostnader, høyt drivstofforbruk, restriksjoner knyttet til supersonisk flyvning, en aldrende flåte, sviktende etterspørsel og en dyp endring i lufttransporten.
For å forstå hvorfor dette ekstraordinære flyet forsvant, må vi gå tilbake til tiden da Concorde nettopp så ut til å representere fremtiden.
Concorde: et fly som virket å komme fra fremtiden
På 1950- og 1960-tallet utviklet kommersiell luftfart seg i et imponerende tempo.
Bare noen tiår tidligere var det å krysse Atlanterhavet med fly fortsatt et eventyr. Så kom de første store jetflyene, som Boeing 707 og Douglas DC-8.
Reisene ble raskere, mer komfortable og tilgjengelige for flere passasjerer.
På den tiden var mange ingeniører og beslutningstakere overbevist om at neste steg var åpenbart: etter å ha introdusert jetfly, måtte man nå få passasjerer til å fly raskere enn lyden.
Frankrike og Storbritannia bestemte seg derfor for å forene sin kompetanse for å utvikle et supersonisk transportfly.
Prosjektet skulle føre til fødselen av Concorde.
Den første flyvningen fant sted i 1969. Noen år senere, i 1976, ble flyet offisielt satt i kommersiell tjeneste hos Air France og British Airways.
Og ytelsene var spektakulære.
Hvor raskt fløy Concorde?
Concorde kunne fly i omtrent Mach 2, altså dobbelt så raskt som lydens hastighet.
I marsjfart oversteg hastigheten 2 000 km/t.
Til sammenligning flyr en moderne Airbus A350 eller Boeing 787 vanligvis rundt 900 km/t.
Concorde fløy altså mer enn dobbelt så fort.
Denne forskjellen gjorde det mulig å gjennomføre reiser som fortsatt i dag virker nesten utrolige.
En flyvning mellom Paris og New York kunne vare rundt tre og en halv time.
Mellom London og New York var enkelte flyvninger enda raskere når vindforholdene var gunstige.
For forretningsreisende representerte dette en enorm fordel.
Det var til og med mulig, på grunn av tidsforskjellen, å lette fra London og ankomme New York på et lokalt tidspunkt som var tidligere enn avgangstiden.
En opplevelse som er vanskelig å forestille seg med dagens kommersielle fly.
Men denne eksepsjonelle hastigheten hadde en pris.
Og det er nettopp her vanskene begynner.
Concorde var ekstremt dyrt å drifte
For å fly i Mach 2 kreves det enorme mengder energi.
Concorde var utstyrt med fire Rolls-Royce/Snecma Olympus 593-turboreaktorer.
Disse motorene var ekstremt kraftige, men de brukte også mye drivstoff.
Under avgang og i visse akselerasjonsfaser brukte Concorde også etterbrennere.
Dette systemet går ut på å sprøyte inn ekstra drivstoff i de varme gassene som kommer ut av motoren for å øke skyvekraften kraftig.
Det er ekstremt effektivt for å få mer kraft.
Men det er også ekstremt drivstoffkrevende.
Problemet er at Concorde bare fraktet rundt hundre passasjerer.
En Boeing 747 kunne frakte flere hundre mennesker samtidig som den tilbød mye lavere kostnader per sete.
Concordes forretningsmodell hvilte derfor på en kundegruppe som var i stand til å betale svært mye for å spare noen få timer.
En billett reservert for en svært velstående kundegruppe
Å reise med Concorde var helt klart ikke ment for allmennheten.
Billettene kostet flere ganger prisen av en vanlig reise på business class.
Passasjerene var ofte bedriftsledere, profilerte personer, kjendiser eller velstående reisende.
I lang tid tillot denne kundegruppen Air France og fremfor alt British Airways å drifte flyet på visse prestisjetunge ruter.
Men det var en åpenbar begrensning.
Markedet var ekstremt begrenset.
For å gjøre supersonisk transport virkelig lønnsomt i stor skala, ville man ha måttet selge mange flere billetter eller drifte flere ruter.
Men Concorde var nettopp svært begrenset når det gjaldt steder der det kunne bruke sin største fordel: hastigheten.
Det supersoniske smellet hindret Concorde i å fly overalt
Når et fly overstiger lydens hastighet, genererer det sjokkbølger.
På bakken kan disse bølgene oppfattes som en spesielt kraftig lyd: det berømte supersoniske smellet.
Og i motsetning til en vanlig misoppfatning, oppstår ikke dette smellet bare i det øyeblikket flyet bryter lydmuren.
Så lenge flyet fortsetter å fly supersonisk, beveger sjokkbølgene seg med det.
En person på bakken kan derfor høre et smell når bølgen passerer over vedkommende.
For innbyggere i områdene som overflys, kan støyen være betydelig.
Dette forklarer hvorfor sivil supersonisk flyvning ble sterkt begrenset over land i mange land.
Concorde var derfor mest interessant på oseaniske ruter.
Når det var over Atlanterhavet, kunne det akselerere opp til Mach 2.
Men på mange andre ruter ville man ha måttet forbli i subsonisk hastighet store deler av reisen.
Og i det tilfellet ble flyets verdi betydelig redusert.
Hvorfor betale en ekstremt dyr billett for å reise med en Concorde hvis den ikke kunne utnytte hastigheten sin fullt ut?
Denne begrensningen reduserte antallet kommersielt interessante ruter kraftig.
Concorde skulle selges til mange selskaper
I starten av programmet var ambisjonene likevel enorme.
Mange flyselskaper hadde vist interesse for Concorde, og flere hadde til og med lagt inn opsjoner eller uttrykt ønske om å kjøpe det.
Man så for seg å se Concorde i fargene til amerikanske, asiatiske eller europeiske selskaper.
Men gjennom årene forsvant de potensielle ordrene.
Årsakene er mange.
Kostnadene for programmet var høye, drivstofforbruket bekymret selskapene mer og mer, og restriksjonene knyttet til supersonisk flyvning begrenset driftsmulighetene.
Så kom en hendelse som skulle endre verdensøkonomien i luftfarten fundamentalt: oljekrisen på 1970-tallet.
Prisen på drivstoff økte kraftig.
Et fly som bruker enorme mengder parafin blir plutselig mye mindre attraktivt.
Selskapene foretrakk gradvis å investere i større og mer økonomiske fly.
Til slutt var det bare Air France og British Airways som kommersielt driftet Concorde.
Concorde mot Boeing 747: to motsatte visjoner om fremtiden
Sammenligningen med Boeing 747 er spesielt interessant.
Begge flyene dukket opp omtrent samtidig.
Men de representerer to helt forskjellige filosofier.
Concorde lover hastighet.
Boeing 747 lover kapasitet.
I en Concorde kan hundre passasjerer krysse Atlanterhavet ekstremt raskt.
I en Boeing 747 kan flere hundre passasjerer gjennomføre samme reise langsommere, men til en mye lavere pris.
En stund var det vanskelig å vite hvilken filosofi som ville dominere kommersiell luftfart.
I dag kjenner vi svaret.
Flyselskapene har gradvis prioritert kapasitet, energieffektivitet og reduksjon av kostnad per passasjer.
Den store revolusjonen innen lufttransport var ikke å la en liten elite reise dobbelt så fort.
Den var fremfor alt å la hundrevis av millioner mennesker reise til stadig mer tilgjengelige priser.
Og i denne nye verdenen begynte Concorde å fremstå som et fantastisk fly… men som tilhørte en annen økonomisk logikk.
Concorde var også ekstremt støyende
Det supersoniske smellet var ikke det eneste støyproblemet.
Ved avgang var Concorde spesielt imponerende.
De fire Olympus-motorene produserte enormt mye støy, spesielt når etterbrenneren ble brukt.
For luftfartsentusiaster var synet ekstraordinært.
For innbyggere som bodde nær flyplassene, var det mye mindre hyggelig.
Normene knyttet til flystøy ble gradvis strengere.
Produsentene utviklet mye mer stillegående motorer.
Flyselskapene begynte også å bruke fly designet for å redusere forbruk og støyforurensning.
Concorde, designet på 1960-tallet, ble gradvis vanskeligere å integrere i dette nye miljøet.
Et ekstraordinært fly, men som ble gammelt
Man må også huske et element som ofte glemmes: da Concorde ble tatt ut av tjeneste i 2003, var designet flere tiår gammelt.
De første eksemplarene fløy på slutten av 1960-tallet.
Flyene som ble driftet av Air France og British Airways tilhørte derfor en teknologisk generasjon som var svært forskjellig fra de nye flyene som ble satt i tjeneste tidlig på 2000-tallet.
Dette betyr ikke at de var farlige.
Kommersielle fly kan fly i flere tiår når de vedlikeholdes riktig.
Men jo eldre og mindre en flåte blir, desto mer kompleks og kostbar kan vedlikeholdet bli.
Concorde var et unikt fly.
Det krevde spesifikke deler, spesifikke prosedyrer, spesialiserte ingeniører og spesialtrente piloter.
Og alt dette gjaldt en ekstremt liten flåte.
Etter hvert som årene gikk, ble det stadig vanskeligere å rettferdiggjøre økonomisk å opprettholde denne infrastrukturen for bare noen få fly.
Så inntraff tragedien som for alltid skulle endre bildet av Concorde.
Concorde-styrten i 2000
25. juli 2000 skulle Air France-flyvning 4590 fly fra Paris-Charles-de-Gaulle til New York.
Kort tid etter starten på avgangen kjørte Concorde over et metallfragment som lå på rullebanen.
Et dekk på understellet ble skadet.
Fragmenter ble kastet voldsomt mot undersiden av vingen.
Støtet førte til et problem med en drivstofftank.
Drivstoff lakk ut, og en stor brann oppstod under venstre vinge.
Mannskapet fortsatte avgangen, men flyet fikk alvorlige problemer med skyvekraften.
Noen øyeblikk senere styrtet Concorde i Gonesse, nær Paris.
De 100 passasjerene og de 9 besetningsmedlemmene om bord omkom i ulykken, samt fire personer på bakken.
Totalt mistet 113 personer livet.
Det var den første dødsulykken som involverte en Concorde i kommersiell tjeneste.
Og sjokket var enormt.
Førte styrten til at Concorde forsvant?
Man hører av og til at Concorde ble stoppet på grunn av denne ulykken.
Det er delvis sant, men det er for forenklet.
Styrten i 2000 spilte åpenbart en stor rolle.
Den påvirket publikums tillit dypt og førte til at flåten ble satt på bakken.
Men Concorde ble ikke permanent tatt ut av tjeneste etter ulykken.
Tekniske modifikasjoner ble utført.
Blant annet ble ekstra beskyttelse installert rundt enkelte deler av tankene, og nye, mer motstandsdyktige dekk ble introdusert.
Etter flere måneder med arbeid og sertifisering gjenopptok Concorde sine kommersielle flyvninger i 2001.
Dette er et viktig poeng.
Hvis styrten alene hadde dømt flyet, ville Concorde aldri ha gjenopptatt tjenesten.
Problemet er at i det øyeblikket det kom tilbake, hadde den økonomiske konteksten endret seg fullstendig.
11. september 2001 rammer verdens luftfart
Noen uker før Concorde gjenopptok kommersiell drift, rammet terrorangrepene 11. september 2001 USA.
Konsekvensene for luftfarten var enorme.
Flytrafikken falt brått.
Mange reisende nølte med å fly.
Selskapene opplevde en svært vanskelig periode.
Concorde var sterkt avhengig av en type passasjerer som ble spesielt hardt rammet: internasjonale forretningsreisende.
Bedrifter reduserte enkelte reiser.
Premium-markedet led.
For et fly hvis lønnsomhet nettopp avhenger av ekstremt dyre billetter, ble situasjonen svært komplisert.
Concorde kom derfor tilbake på himmelen på det verst tenkelige tidspunktet.
Det fløy igjen.
Teknisk sett fungerte det.
Men økonomisk ble fremtiden stadig vanskeligere å forsvare.
En flåte som ble for dyr å vedlikeholde
Tidlig på 2000-tallet driftet Air France og British Airways nå en aldrende og svært begrenset flåte.
Hvert fly krevde ekstremt spesialisert vedlikehold.
Mange deler ble åpenbart ikke produsert i store kvanta.
Faste kostnader ble fordelt på bare noen få fly.
Og man måtte fortsette å opprettholde hele den tekniske infrastrukturen for et fly som fraktet relativt få passasjerer.
Støtten fra produsenten ble også et viktig tema.
Etter hvert som årene gikk, representerte det å fortsette å sikre industriell støtte til en så liten flåte en betydelig kostnad.
Det var til slutt opphopningen av alle disse elementene som presset Air France og British Airways til å annonsere slutten på programmet i 2003.
Hvorfor stoppet Air France og British Airways Concorde?
Våren 2003 annonserte Air France og British Airways at de ville avslutte driften av Concorde.
Beslutningen var smertefull på et symbolsk plan.
Men på et økonomisk plan ble den vanskelig å unngå.
Vedlikeholdskostnadene økte.
Etterspørselen var utilstrekkelig.
Flyene ble gamle.
Markedet for lufttransport hadde endret seg.
Og investeringen som var nødvendig for å fortsette å fly en håndfull Concorde ble stadig vanskeligere å rettferdiggjøre.
Det er derfor viktig å forstå en essensiell nyanse:
Concorde ble ikke tatt ut fordi det plutselig hadde blitt ute av stand til å fly.
Det ble tatt ut fordi det ikke lenger ga tilstrekkelig økonomisk mening å fortsette driften.
De siste flyvningene med Concorde
Air France gjennomførte sine siste kommersielle flyvninger i 2003.
British Airways fortsatte driften i noen måneder til.
24. oktober 2003 markerte de siste regulære kommersielle flyvningene til British Airways symbolsk slutten på Concorde-æraen.
Bildene fra disse siste flyvningene forblir spesielt sterke.
Tusenvis av entusiaster samlet seg rundt flyplassene.
Kameraene fulgte flyene.
Mannskapene og passasjerene visste at de deltok i et historisk øyeblikk.
Etter nesten tre tiår med kommersiell tjeneste forlot et av de raskeste flyene som noen gang er bygget for å frakte passasjerer, de regulære rutene.
Og fremfor alt ble det aldri erstattet.
Var Concorde egentlig en fiasko?
Alt avhenger av hvordan man definerer suksess.
Hvis målet var å revolusjonere hele den globale lufttransporten ved gradvis å erstatte subsoniske fly, så er Concorde helt klart en kommersiell fiasko.
Bare tjue eksemplarer ble bygget, inkludert prototyper og utviklingsfly.
Den kommersielle flåten forble ekstremt begrenset.
De store selskapene som opprinnelig hadde vist interesse for programmet, ga til slutt opp.
Men å vurdere Concorde utelukkende fra denne vinkelen ville være svært begrensende.
Teknisk sett forblir flyet en ekstraordinær bragd.
På 1960-tallet klarte franske og britiske ingeniører å designe et fly som var i stand til å frakte hundre passasjerer i dobbelt så raskt som lydens hastighet i flere timer.
Og dette på en regelmessig måte i nesten tre tiår.
Concorde fløy også i en høyde langt over vanlige passasjerfly.
Gjennom vinduene kunne passasjerene noen ganger se jordens krumning.
Flyskroget ble varmt på grunn av luftfriksjonen ved Mach 2.
Ingeniørene hadde til og med måttet ta hensyn til utvidelsen av materialene under flyvning.
På teknologisk plan var Concorde alt annet enn en fiasko.
Hvorfor har man aldri bygget en ny Concorde?
Dette er sannsynligvis et av de mest fascinerende spørsmålene.
Siden 2003 har luftfartsteknologien utviklet seg enormt.
Vi vet hvordan vi bygger mer effektive motorer, bruker komposittmaterialer, optimaliserer aerodynamikk med ekstremt avanserte dataverktøy og reduserer visse plager betydelig.
Så hvorfor flyr ingen passasjerfly i dag i Mach 2?
Fordi de grunnleggende problemene med Concorde aldri forsvant helt.
Å fly veldig fort krever mye energi.
Mye mer enn å fly i en klassisk subsonisk hastighet.
Drivstoff representerer en av de viktigste driftskostnadene for et flyselskap.
Selskapene prøver derfor konstant å redusere forbruket.
Det er nettopp av denne grunn at fly som Boeing 787 eller Airbus A350 ble utviklet.
De er ikke mye raskere enn passasjerflyene fra 1970- eller 1980-tallet.
Til gjengjeld er de mer økonomiske, mer stillegående og i stand til å frakte hundrevis av passasjerer over svært lange avstander.
For et flyselskap er det å spare drivstoff på tusenvis av flyvninger i året vanligvis mye viktigere enn å spare noen timer på en kryssing av Atlanterhavet.
Kan supersonisk kommersiell flyvning komme tilbake?
Ideen har likevel aldri forsvunnet helt.
I flere år har ulike selskaper jobbet med nye prosjekter for supersoniske fly.
Moderne teknologier kan gjøre det mulig å redusere visse begrensninger som straffet Concorde.
Motorene kan bli mer økonomiske.
Materialene kan bli lettere.
Aerodynamikken kan optimaliseres.
Noen prosjekter prøver til og med å redusere intensiteten av det supersoniske smellet for en dag å tillate overflyvning av land i høy hastighet.
Men utfordringen forblir enorm.
Et nytt supersonisk fly må ikke bare være raskt, men også tilstrekkelig økonomisk, stillegående og pålitelig for å overbevise flyselskapene.
Det må også finne en kundegruppe som er stor nok til å gjøre utviklingen lønnsom.
Med andre ord, å bygge et fly som er i stand til å fly raskere enn lyden er mulig.
Å bygge et lønnsomt supersonisk kommersielt fly er mye mer komplisert.
Hvorfor Concorde fortsatt fascinerer så mye i dag
Mer enn tjue år etter at det ble tatt ut av drift, fortsetter Concorde å tiltrekke seg folkemengder på museer.
Og det er sannsynligvis ikke tilfeldig.
Det representerer en helt spesiell periode i luftfartens historie.
En tid da man så for seg at fremskritt nødvendigvis betydde å alltid gå raskere.
I dag følger luftfartsindustrien en annen retning.
De nye flyene er hovedsakelig designet for å bruke mindre drivstoff, frakte flere passasjerer og redusere utslipp.
Denne utviklingen er logisk.
Men den gir også Concorde en spesiell aura.
For i et felt der hver nye generasjon fly normalt erstatter den forrige med bedre ytelser, forblir Concorde et nesten unikt unntak.
En passasjer som i dag går om bord i et av verdens mest moderne kommersielle fly, vil fortsatt bruke omtrent syv til åtte timer på å reise fra Paris til New York.
For mer enn førti år siden gjennomførte passasjerene på Concorde reisen på omtrent tre og en halv time.
På en måte har vi altså gått tilbake i hastighet.
Hvor kan man se Concorde i dag?
Heldigvis har flere Concorde-fly blitt bevart.
Man kan i dag beundre dem på ulike luftfartsmuseer i Frankrike, Storbritannia, USA eller til og med i Tyskland.
For luftfartsentusiaster forblir det å se en Concorde på nært hold en spesiell opplevelse.
På bakken innser man hvor annerledes flyet er fra moderne maskiner.
Skroget er ekstremt tynt.
Vingen virker enorm i forhold til kabinen.
Understellet er overraskende høyt.
Og fremfor alt virker silhuetten fortsatt futuristisk, selv om designet går tilbake til 1960-tallet.
Få fly har klart å krysse tiårene med et så sterkt bilde.
✈️ Artikler som kan interessere deg
Er du lidenskapelig opptatt av Concordes historie? Fortsett din oppdagelse av luftfarten med disse artiklene som utforsker de mest markante flyene, de mest forbløffende og de som kan forme fremtidens himmel.
⚠️ De farligste flyene som noen gang er bygget
Noen fly har gått inn i historien for sine ytelser, andre for et mye mørkere rykte. Oppdag maskinene hvis design, ulykker eller mangler har preget luftfartens historie.
🚀 Fremtidens passasjerfly: hvordan vil morgendagens luftfart se ut?
Hydrogenfly, nye vingeformer, smarte kabiner eller retur av supersoniske fly: oppdag teknologiene som kan transformere reisene våre fullstendig i de kommende tiårene.
👑 Verdens mest luksuriøse passasjerfly: når himmelen blir et palass
Private suiter, senger, barer og til og med dusjer i 10 000 meters høyde: gå inn i universet av passasjerfly der reisen blir en ekte luksusopplevelse.
Konklusjon: hvorfor forsvant Concorde egentlig?
Concorde forsvant altså ikke av én enkelt grunn.
Styrten med Air France-flyvning 4590 i 2000 var en tragisk hendelse som akselererte programmets vanskeligheter, men den forårsaket ikke direkte slutten.
Da Concorde kom tilbake i tjeneste i 2001, hadde problemene allerede eksistert lenge.
Flyet brukte enorme mengder drivstoff.
Det fraktet relativt få passasjerer.
Billettene var ekstremt dyre.
Det supersoniske smellet begrenset rutene der det faktisk kunne bruke hastigheten sin.
Flåten ble gammel.
Vedlikeholdet ble stadig dyrere.
Så reduserte krisen i lufttransporten etter 11. september 2001 etterspørselen ytterligere.
I 2003 endte Air France og British Airways derfor opp med å ta en beslutning som hadde blitt nesten uunngåelig.
Concorde forlot kommersiell tjeneste.
Men paradoksalt nok har forsvinningen sannsynligvis styrket legenden.
For siden da har ingen andre fly virkelig tatt plassen.
Ingen moderne passasjerfly frakter i dag passasjerer mellom Europa og USA i dobbelt så raskt som lydens hastighet.
Concorde forblir slik symbolet på en tid da kommersiell luftfart ikke bare prøvde å frakte flere mennesker billigere.
Den prøvde også å gå stadig raskere.
Og mer enn tjue år etter sin siste flyvning fortsetter denne ideen å inspirere til drømmer.
✈️ Anbefalte produkter
Fascinerer Concorde deg? Forleng historien hjemme med disse to store modellflyene på 50 cm, i fargene til de to selskapene som lot det berømte supersoniske flyet fly i nesten tre tiår.
🇬🇧 Modellfly Concorde British Airways 50 cm
Gjenoppdag en av de mest ikoniske flystripene til Concorde med denne British Airways-replikaen på 50 cm. En ekte samlergjenstand for luftfartsentusiaster og elskere av gullalderen for supersonisk flyvning.
🇫🇷 Modellfly Concorde Air France 50 cm
Gjenopplev legenden om Concorde i Air France-farger med dette modellflyet på 50 cm. Det imponerende formatet og den umiddelbart gjenkjennelige silhuetten gjør det til en vakker gjenstand for en samling eller interiør dedikert til luftfart.
🎬 For å gå videre: dykk ned i historien til Concorde
Det er vanskelig å snakke om Concorde uten å ønske å se det i aksjon igjen. For å utdype denne artikkelen, oppdag denne videoen dedikert til historien om dette ekstraordinære flyet, fra dets lovende begynnelse til det forsvant fra kommersielle ruter.
FAQ: ofte stilte spørsmål om forsvinningen av Concorde
Hvorfor flyr ikke Concorde lenger?
Concorde ble tatt ut av tjeneste i 2003 på grunn av en kombinasjon av faktorer: høye driftskostnader, høyt drivstofforbruk, aldrende flåte, dyrt vedlikehold og sviktende etterspørsel. Styrten i 2000 tynget også programmet, men er ikke den eneste årsaken til forsvinningen.
Førte styrten til Concorde til at det ble stoppet?
Ikke direkte. Etter ulykken 25. juli 2000 ble flåten satt på bakken, og flere modifikasjoner ble gjort på flyene. Concorde gjenopptok deretter sine kommersielle flyvninger i 2001. Den endelige pensjoneringen ble besluttet i 2003 av hovedsakelig økonomiske og operasjonelle årsaker.
Hvilket år ble Concorde tatt ut av tjeneste?
Concorde ble tatt ut av kommersiell tjeneste i 2003. Air France stoppet sine operasjoner først, mens British Airways fortsatte flyvningene frem til oktober 2003.
Hvor mange dødsulykker har Concorde hatt?
Concorde hadde bare én dødsulykke i kommersiell tjeneste: Air France-flyvning 4590, 25. juli 2000 i Gonesse, nær Paris.
Hvor mange Concorde ble bygget?
Tjue Concorde ble bygget totalt, inkludert prototyper, utviklingsfly og fly beregnet for kommersiell tjeneste.
Hva var hastigheten til Concorde?
Concorde fløy i marsjfart på omtrent Mach 2, altså litt over 2 000 km/h. Det kunne dermed koble Paris eller London til New York på omtrent tre og en halv time.
Hvorfor kunne ikke Concorde fly i full hastighet overalt?
I supersonisk hastighet genererte Concorde et supersonisk smell som kunne forårsake betydelige støyplager på bakken. Mange land begrenset derfor supersonisk flyvning over befolkede områder. Concorde brukte hovedsakelig sin maksimale hastighet over havet.
Kan en ny Concorde se dagens lys?
Et nytt supersonisk fly er teknisk mulig, og flere prosjekter studeres jevnlig. Den største utfordringen forblir økonomisk: man må designe et fly som er tilstrekkelig stillegående, økonomisk og lønnsomt for å overbevise flyselskaper og passasjerer.
Relaterte produkter
-
Air France A380 modellfly
Prisområde: 1,959.00kr til 2,189.00kr 🛒 Dette produktet har flere varianter. Alternativene kan velges på produktsiden -
B737 Southwest modellfly
Prisområde: 1,439.00kr til 1,559.00kr 🛒 Dette produktet har flere varianter. Alternativene kan velges på produktsiden -
Boeing 727-200 Aeroméxico modellfly